Hundeførernes rolle i redningstjeneste

Av Nils Jørgen Stamland

Torsdag ettermiddag. Fridag fra jobb. Deilig. Telefonen ringer. Operasjonssentralen ber om hund til leteaksjon til et sted i Sør Øst politidistrikt. Fridagen ryker og etter noen korte samtaler på telefon, litt klargjøring av hund og utstyr, er jeg på vei til stedet sammen med solide og pliktoppfyllende Tore. Tore kjører. Som vanlig. Til de som har lest historier her før så vet dere at Tore fortsatt mener han er en bedre sjåfør en meg. Jeg har latt han få lov å leve i trua. Etter at jeg i går mottok et forelegg på 5500 kr for å ha forbrudt meg mot Vegtrafikkloven i en midlertidig 40 sone midt i en 70 sone, får han nok bare fått vann på mølla, og mener at det bekrefter hans forkvaklede teori om seg selv som en kombinasjon av Michael Schumacher og Petter Solberg.

Vi raser mot stedet. Uttrykning. En jente på 17 år er savnet siden dagen før. Mulig suicidal. Store ressurser er i ferd med å bli kalt ut. Kittil L er innsatsleder.

Sør-Øst Politidistrikt

I Telemark har vi over tid organisert oss slik at det kalles ut to hundeførere på søk og redning, hvor av en av oss initialt fungerer som Fagleder søk.  Vi mener at vi med denne organiseringen har lykkes i å sikre dokumentasjon og organisere søket på en bedre måte. Frivillige organisasjoner har gjort, og gjør fortsatt en meget god jobb i dette arbeidet, men det er noe tilfeldig hvilke ressurser de kan stille til ulike tider på døgnet. 

I Telemark har vi derfor valgt å sikre oss kvaliteten på dette ved å utdanne hundeførere til å fungere som Fagleder søk. Dette har skjedd i tett samarbeid med Røde Kors, og jeg vil hevde at samarbeidet og organiseringen i dag fungerer ganske utmerket. Dersom det er behov for begge hundeførere i søk i akuttfasen vil vi selvsagt prioritere dette, men vår erfaring er at det er bedre bruk av tid å nytte en av oss til organisering i startfasen. Etter hvert kommer den hundeføreren som har vært i søk inn, og kan bytte. Eller at begge hundeførere er ute og man har hjelp av en loggfører. Vi har valgt å utdanne et antall loggførere som kan bistå med å føre dokumentasjon av søksarbeidet fortløpende i kartverktøyet Base Camp. Det vil likevel alltid være en hundefører som bekler rollen som Fagleder søk.

Underveis

På vei til stedet ble vi enig om at Tore skulle være Fagleder søk. I og med at det begynte å skumre, og Tore er bittelitt mørkredd, fant vi at dette ville være den beste organiseringen. Det var allerede en hundeekvipasje som hadde gått rett i søk fra området jenta var savnet, basert på etterretningsopplysninger som var kommet inn.  Tanken er altså ikke at hunderesursen skal bli sittende i KO dersom det er andre og viktigere gjøremål. 

Fagleder søk

Fagleder søk funksjonen er også definert inn i planverket for søk etter savnet person på land. Her er det ikke gitt at denne skal bekles av politiet. Fagleder søk skal besettes på en aksjon. Den skal besettes av best egnet personell. Vi har valgt å mene at denne skal besettes av politiet. Jeg mener det er helt opplagt at det må være slik. Redningstjenesten i Norge er tuftet på frivillighet. Røde Kors og andre leverer et meget profesjonelt stykke arbeid i denne sammenheng. Allikevel er jeg av den oppfatning at politiet i en såpass viktig lederrolle i en søksaksjon ikke kan basere seg på frivillighet. Det kan ikke være tilfeldig hvem som bekler den rollen. Det er også nødvendig at politiet sikrer og dokumenter søksarbeidet. Hva blir gjort, av hvem, og til hvilken tid. Her har vi forsømt oss gjennom årene slik jeg ser det.

Som Fagledersøk kan du fort disponere et voldsomt antall søksmannskaper som du skal sette inn på rett sted til rett tid. Om man bruker denne tiden feil, vil det i verste fall føre til at liv kan gå tapt, i beste fall bare at det koster uforholdsmessig mye mer penger enn det trenger å gjøre. Det er viktig for meg å si at Røde Kors spesielt og også Norsk Folkehjelp leverer meget godt i denne rollen. Midt poeng er at vi ikke kan lene oss på dem. Organiseringen og arbeidet i KO skal selvsagt være i tett samarbeid med frivillige, men det er politiet som skal sitte med det overordnede ansvaret. Det handler om å bevisstgjøre oss selv på det ansvaret vi faktisk har, og jeg mener definitivt at innsatsleder vil være tjent med slik støtte for sitt arbeid.

Denne modellen er hentet fra «Veileder for søk etter savnede på land.»
PHS har laget en utdanning som jeg mener skal gjøre hundeførere i stand til å bekle rollen som Fagledersøk.

Følgende er hentet fra studieplanen for denne utdanningen:

Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver politiet blir satt til. Politihunden er i den forbindelse et svært viktig verktøy for å redde liv. Ekvipasjen må i slike oppdrag som regel samarbeide nært med andre samvirkeaktører. Dette har to sider. Man skal ivareta rollen som fagleder i innsatsleders KO (kommandoplass), samtidig som man skal arbeide operativt som hundefører i en redningsaksjon.

Dette er en utdanning for hundeførere i politiet med redningstjeneste. Utdanningen er 10 studiepoeng. Jeg mener PHS bør endre beskrivelsen til å være Fagleder søk, ikke bare fagleder. Dette slik at det samsvarer med planverket for øvrig.

På stedet

Da vi ankommer plassen jenta er savnet fra, går Tore rett i gang med planleggingen av søket. Jeg bistår noen minutter før jeg går ut i en tildelt teig. Jeg skjønner på innsatsleder Kittil at han er godt fornøyd med at vi bekler rollen som søksplanleggere, slik at han kan konsentrere seg om andre ting. Røde Kors har ikke ved denne anledning personell som er kvalifisert til å bekle rollen heller, men vi samarbeider tett og godt med denne i planleggingen.

Søket

På vei ned i den søketeigen jeg er tildelt, merker jeg at hunden viser voldsom interesse opp i et skogsområde, en skogkledd li langs veien. Den 17 år gamle jenta har på dette tidspunktet vært savnet i over ett døgn. Jeg ser oppover i lia og ser det jeg tror er en husklynge noe lengre opp. Jeg antar at det er det som er grunnen til at hunden har fattet interesse. Jeg velger likevel å gå opp til husene for å sjekke ut. Det viser seg at dette var hytter og de står tomme. Jeg synes det er litt rart at hunden trekker meg opp dit, så jeg velger å slippe han løs i skogkanten. Han løper oppover i lia, og blir borte en stund. Etter hvert kommer hunden tilbake. Jeg synes han virker litt rar. Han viser med hele seg at det er noe av interesse oppover i skogsområde.

Jeg tenker kanskje at det kan ha vært letemannskaper der oppe som har tråkket litt i skogen og laget noe fert, men jeg velger likevel å motivere han for å løpe ut igjen. Det er tydelig at han har noe i nesa. Jeg sender hunden av gårde, og blir stående på hyttetunet. Nå forsvinner han helt for meg. Heldigvis har jeg satt på han GPS halsbåndet, så jeg ser at han forsvinner lengre og lengre oppover den skogkledde lia.

Funn

Det er nå blitt kveld og begynt å skumre. Etter en stund hører jeg bjeffing lang oppi lia. Hunden markerer for at han har funnet noe. Jeg løper alt det jeg makter oppover lia etter lyden. Bjeffingen vedvarer og tiltar i styrke. «Bli der du er» tenker jeg, og håper på at høyere makter kan overføre mine tanker til hunden. Etter en god spurt kommer jeg opp i ei steinur. Jeg ser hunden står og bjeffer mot ei jente med langt lyst hår som ligger med hodet mot en stein. Jeg ser umiddelbart at det er mye blod på stedet, men jeg konstaterer raskt at jenta lever. Jenta har et dypt kutt i håndleddet og har tatt mye medisiner.

Jeg får meldt fra til Tore om funnet. Tore soper med seg det han finner av medisinsk personell og førstehjelpere og ankommer stedet bare noen minutter etterpå. Jenta blir fraktet ut. Tilstanden blir beskrevet som kritisk, og hun blir lastet direkte inn i politihelikoptret og fløyet til sykehus. Hun overlever. Jeg vil hevde det var takket være en dyktig søksleder som satte inn resursene riktig, og  en politihund som viste selvstendighet, mot og arbeidslyst til å forsere den kronglete lia og ta seg fram til den savnede.

Jeg håper vi sammen kan jobbe for at hundeførere skal gis ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gjør oss kapable til å bekle rollen Fagleder søk. Jeg mener vi er en viktig resurs i denne sammenheng. Jeg mener det ikke er uforenelig i forhold til bruk av hunderesursen om vi gjør det riktig, og jeg mener det vil gi oss god legitimitet i en stadig mer prøvet organisasjon.

Legg igjen en kommentar