En solfylt dag før ferien
Det var en varm sommerdag i juli, og jeg hadde kommet meg på jobb. Det var siste vakt før sommerferien, og jeg begynte smått å mentalt forberede meg på late dager på Sørlandet. Før det måtte jeg gjennomføre siste vakt på jobb for en trygg hovedstad.
Ettermiddagssola kastet glans på hovedstaden, som yret av solhungrige og øltørste Oslo-borgere. Jeg hadde pakket utstyr i bilen og var klar for vakt. Med meg hadde jeg min «partner in crime», trofaste venn og makker, narkotikahunden Kurt, som for øvrig alltid er klar for jobb framfor ferie.
Etter noen timer på vakt, ble jeg oppringt av en patrulje i Oslo som nettopp hadde pågrepet en person som hadde forsøkt å løpe fra dem. Han løp langt og lengre enn langt, men måtte til slutt kaste inn håndkle til fordel for en av våre topptrente betjenter som var på vakt den dagen. Patruljen mistenkte at vedkommende hadde tilhold i en leilighet på Grünerløkka, men var ikke registrert der. Han var aktiv på omsetning av narkotika, og var på vei til leiligheten for å hente mer varer. Da han oppdaget at politiet hadde los på han, forsøkte han forgjeves å løpe fra dem.
Det var ønskelig at Kurt og jeg skulle bistå med søk etter narkotika i leiligheten. I tillegg hadde patruljen gjort ytterligere undersøkelser opp mot adressen, og hadde informasjon om at flere av leilighetene i denne blokka samarbeidet om narkotikaomsetning. Deres undersøkelser hadde ført til tre spesifikke leiligheter som de mistenkte stod for omsetningen.
Vi la en plan om å la Kurt søke igjennom oppgangen for å se om noen av leilighetene var av interesse for politiet. Uten kjennskap om hvilke leiligheter det var snakk om, søkte Kurt i oppgangen, som raskt resulterte i markering på en dør. Dette viste seg å være naboen av den aktuelle leiligheten hvor vedkommende som tidligere løp fra patruljen var bosatt. Patruljen informerte om at dette var en leilighet som de mistenkte samarbeidet om narkotikaomsetningen.
Vi søkte videre i oppgangen, og fikk til slutt markering på leiligheten i øverste etasje. Denne leiligheten skulle i ettertid vise seg å være svært interessant, og politiet hadde opplysninger som skulle tilsi at denne trolig stod for mye av produksjonen av marihuanaen som ble solgt i nabolaget.
På bakgrunn av Kurt sine markeringer, ble det besluttet at alle tre leilighetene i oppgangen skulle ransakes. Det ble bedt om bistand fra flere patruljer som kunne hjelpe til med tilslagene.
Etter at bistanden var på plass ble det slått til på leilighetene, og først ut var leiligheten Kurt innledningsvis markerte på. Politiet tok kontakt, men ingen valgte å åpne, som resulterte i at døren ble åpnet med bruk av makt. Inne i leiligheten befant det seg to svært rusede personer som politiet fikk kontroll på. Boligen bar preg av å være en salgsleilighet, da det var mye emballert narkotika i leilighet. Det var også tegn til utstrakt bruk av narkotika, ettersom det fløt brukerutstyr og tomemballasje i nær sagt alle rom.
Et nytt aksjonslag var kort tid etter klar for å slå til på leiligheten i toppetasjen. Ingen svarte heller da politiet tok kontakt på denne døren, som også måtte åpnes med makt. Leiligheten ble effektivt søkt igjennom, uten funn av noen personer. Derimot var leiligheten en fullskala produksjonsleilighet for dyrking av marihuana. Leiligheten hadde flere soner, og inneholdt eget rom til produksjon og tørking, og inneholdt til sammen flere kilo ferdigprodusert og fremtidige varer.
Avslutningsvis søkte vi igjennom leiligheten politiet opprinnelig ønsket å ransake. Denne var ransaket først manuelt, men det gjenstod å få søkt av leiligheten med hund. Dette resulterte i ytterligere en halvkilo med narkotika, funnet ved hjelp av snuten til Kurt.
Politiet jobbet hele kvelden med ransaking av disse leilighetene. Til slutt dukket eieren opp i leiligheten på toppen, som også var innehaver av plantasjen. Han ble anmeldt for forholdet og erkjente alt.
Dette var en produktiv dag for politiet, og nok en dag hvor politiets tjenestehunder kommer til sin rett. Uten deres nesekapasitet, hadde ikke politiet kunne avdekke straffbare forhold like effektivt. Kurt var fornøyd da han fikk favorittballen sin, og jeg var stolt av tjenestehunden min som hadde spilt en avgjørende rolle for politiet.
Etter endt vakt, ble utstyret pakket bort, og markerte starten på tre ukers ferie. Kurt derimot, var nok klar for ytterligere tre uker med jobbing.
